hits

Har jeg spiseforstyrrelser?

  • 13.03.2017, 23:14

Det er ingen tvil om at de siste månedene har vært turbulente for min del. Kjærlighets sorg, problemer med å spise, drama i vennegjengen. Det ene har ført til det andre. Nei, jeg har ikke på noe som helst måte lyst til å være tynn. Er det en ting jeg absolutt ikke vil så er det å gå ned i vekt. Maten, og matlysten har sorgen tatt over. Den kommer og går akkurat som den vil dessverre. Men jeg sliter med det, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg har fått høre flere ganger at jeg er utrolig tynn, og om jeg har spiseforstyrrelser. Hver gang har jeg svart at det er pga halsbetennelsen og kyssesyken som jeg har slitt med i ett år nå. Ja det er jo forsåvidt sant. Det var vanskelig å spise så hovne som mandlene mine var. Men det var ikke mandlene som stoppet meg. Det var lysten. Jeg klarte ikke å spise. Jeg kunne være kjempe sulten og hatt lyst på mat i flere timer, men så begynte jeg å tenke på en minste lille tanke, som gjorde at bare tanken på mat gjorde meg kvalm. Jeg klarte ikke å få det ned. Sorgene var for store, og tankene var for mange. Jeg synes egentlig det er litt rart at noen tar seg retten til å spør om noe så personlig. Det er nesten litt ubehagelig å bli spurt om det, om jeg skal være ærlig. Ikke fordi det er hemmelig, men rett og slett fordi det er ett ubehagelig spørsmål. 

Processed with VSCO with b1 preset

Jeg er egentlig ikke så åpen om dette. Som sagt kommer jeg alltid med en annen unnskyldning om noen spør. Jeg vet ikke helt hvorfor, egentlig. Jeg tror det har med at jeg synes det er skummelt å innrømme for meg selv, at det faktisk er noe jeg sliter med. Fordi det skremmer meg. Det skremmer meg å vite at jeg på så kort tid har gått så mye ned i vekt, uten at jeg vil det selv. Det skremmer meg at jeg ikke klarer å gjøre noe med det, og at kroppen min har så mye makt over meg. Om jeg prøver å gjøre endringer strir kroppen seg imot. Det går ikke. Det er rett og slett grusomt. Fordi jeg har så lyst. Jeg har så innmari lyst å klare å bare ta ett bit. Men det går ikke. 

Processed with VSCO with f2 preset

Ting blir bedre, det tar bare litt tid. Hvor mange ganger skal jeg høre dette? Ingenting skjer jo. Ting blir jo ikke bedre. Det har snart gått ett halvt år, og spør du meg blir bare ting verre og verre for hver da som går. Jeg ser ikke lyset i enden av tunnelen lenger. Jeg vet det er der, men jeg ser det ikke. Jeg har mistet motet. Slutt å vær trist, det er ikke verdt det. Det er så mye lettere sagt enn gjort. Skal jeg be en som har brukket foten om å slutte å ha brukket foten? Så lett er det dessverre ikke.. Slik situasjonen er for min del nå, har jeg verken fysisk eller mentalt kapasitet til å komme meg ut av det. Jeg sitter fast. Og om jeg ikke klarer å endre på tankegangen min snart, blir jeg nok sittende fast en stund. Det er kun jeg som kan gjøre noe med det. Men jeg klarer ikke. Jeg er ikke sterk nok. Jeg har ikke nok makt over tankene mine til å klare å endre på ting. 

 

Jeg skulle ønske jeg hadde penger og tid til å dra vekk for en liten stund. Få en liten pause fra det samme gamle. Dra så langt vekk at jeg ikke trenger å bekymre meg om å møte på det som gjør meg trist. Nye mennesker, nye steder å besøke, ny start. Hvor lenge vet jeg ikke. Men jeg tror jeg kunne hatt godt av det. Det sies alltid at man ikke skal rømme fra problemene sine. Men hva om det er eneste utveien? Hva om det er det eneste som hjelper meg å glemme? Det er vanskelig å si hva som skal til for å glemme. For alt jeg vet vil tankene vare for alltid, eller kanskje de er glemt om en måned. Det vil kun tiden vise. 

Victoria Larsen

14.03.2017 kl. 00:30
Så tøft av deg å åpne deg om et slikt tema! Respekt :)

Emilie Normann

14.03.2017 kl. 00:50
Slet med det samme for et år siden, og jeg vet hvor tungt det er og man føler det varer så lenge.. Man graver seg dypere og dypere, men du må finne styrken og prøve å komme deg tilbake til tiden før det ble hardt. Tøft at du skriver om det og det skal du ha stor respekt av. Vet om mange som har slitt med det samme. Så stå på!

Lizbeth Osnes

14.03.2017 kl. 02:33
Sender deg en god klem <3 Det er vondt å ha det vondt - og det er lov til å la livet suge litt innimellom. Ta deg tid til deg selv nå, og gjør ting som gir deg noe tilbake hver eneste dag :-)

ms. Sinnablogger

14.03.2017 kl. 06:14
Det er så trist at jeg vil gi deg en enhjørning så du kan bli glad :D

silje

14.03.2017 kl. 11:56
respekt <3
Nora Piscopo

Jeg er en 16 år gammel jente som liker å holde på med mote, skjønnhet og å ta bilder. For tiden går jeg på videregående skole for å utdanne meg som frisør. Jeg blogger om min hverdag, og ting som interesserer meg!

Search

Bloggdesign